Novellen " Kanskje for alltid " er skrevet av Ingvilg Hedemann Risøi.
Den ble utgikk i 2007 og er en novelle fra hennes noellesamling " la stå".
"Kanskje for alltid " handler om smerte, sorg, begeistring og lengsel.
Handlingsreferat:
Maria og JOn er to naboer som har vokst opp og lekt sammen hele livet.
Døren sto alltid mer eller mindre åpen for lille Maria som ikke så det negative
i å leke med Jon, slik som moren hennes gjorde. Gjemsel var leken som hele tiden
gikk igjen, og lille Maria fant han alltid. Jon gjemte seg alltid på de samme plassene,
mellom kåpene og bak døra, Maria fant han alltid.
Jo eldre de ble jo flere andre leker ble mer spennende. De begynte å leke på stranden ved
noen berg, hvor de også pleide å sove over på i en alder av fjorten år.
Begge ble bare eldre og eldre. Da de hadde blitt atten år flyttet Maria til byen for å studere,
etter fire år hadde hun blitt lærer. Maria forandret seg på disse fire årene. Det var snakk om
små forandringer; fløte i kaffen, sideveske, vin og joggeturer.
Etter to år fikk Maria et brev tilsendt fra moren sin. Hun fortalte at Jon stod ute på tunet og så mot huset vårt hele dagen. I novellen står det " Hadde det ikke vært for at jeg kjente han, ville jeg nok blitt skremt. " Jon var en spessiell gutt som ikke så mange forsto seg på. Det var liksom noe mystisk over han som man ikke kunne sette fingeren på. En stund senere får Maria et vitnemål og må levere nøkkelen til hybelen, hun kommer derfor hjem igjen.
Hun går over tunet og gjennom sprekken i hekken, inn til Jon. De drar sammen til det samme berget de lekte ved i en alder av fjorten år. De har blitt eldre og ting er forandret.
Men forandringene er ikke store, han tenker fortsatt på henne. Tenker alltid på henne.
Lukten av tørr lyng og salt steing. De små tingene er som før!
Synsvinkel:
Denne novellen er skrevet i tredjeperson hvor fortelleren står utenfor handlingen.
Vi får vite litt mer av hvordan hovedpersonen har det og tankene, og det er beskrivelser
når det er skrevet i tredjeperson.
Personkarakteristikk:
Hovedpersonen i denne novellen er Maria og Jon. Men Maria har en større rolle en Jon, det er hun vi får vite mest om og er viktigst for handlingen. Det blir gradvis i novellen fortalt alderen på Maria og Jon, hvor vi ser utviklingen under hele novellen.
Jon virker som en stille og rolig gutt som ikke så mange forstår seg på om de ikke kjenner han.
Maria er den av de to som er den mest utadvente. Hun flytter til byen for å studere og kommer seg videre i livet, men Jon blir værende hjemme uten riktig ha planene klare.
Det er alltid Maria som tar initiativet til ting når det kommer til hun og Jon.
Virker som hun er ei sterk jente som ikke er redd for litt utfordringer.
Miljøbeskrivelser:
I denne novellen beskriver ikke miljøet direkte, vi må derfor lese mellom linjene.
Det forklares blant annet på slutten av teksten, når de ligger på berget at det dufter tørr lyng og salt stein. Noe som jeg forbinder med ordentlig sjøluft, hvor det lukter lit ekstra sterk fisk og saltvann.
Det forklares også at Maria trokket over tunet og gjennom sprekken i hekken. Da ser jeg for meg ordentlig gårdsomgivelser, med tanke på at ordet tun kommer fram i setningen.
Når Maria bor på hybelen ser jeg for meg at miljøet er begrenset ut ifra en students budsjett.
Det er kanskje kke så mange møbler. Solsikkeplakaten som blir forklart, er kanskje veldig framtredende i hybelen.
Komposisasjon:
Novellen åpner med In medias-res, hvor vi kommer rett inn i handlingen.
" De var seks år og de lå på kne ved bekken. Han så på henne, hun holdt syltetøyglasset i den ene hånda. Med den andre snudde hun fjeset hans mot vannet " Dette er en første settningen,
hvor det blir forklart hva de gjør og hvor de er.
Hele novellen er bygd opp av en start etterfulgt av flere små handlinger og en avsluttning.
Det blir beskrevet flere faser i livet til Maria og Jon. Blant annet når det er seks år gamle, ti år gamle,tolv,fjorten og atten år gemmel. I starten beskrives lekene og besøkene på berget når de
var rundt ti og fjorten år gamle. Hver handling har sin spenningstopp.
Novellen slutter med at Maria og Jon har blitt " ført" sammen igjen slik som da de var mindre.
Det hele avsluttes med at de ligger på det samme berget som de gjorde i seks års alderen.
Jon sitter og spikker på en seljefløyte som den gang. Alt er på en måte blitt som før.
Kanskje blir det slik for alltid.
Tematikk:
Temaet i denne novellen " Kanskje for alltid " handler om kjærlighet, vennskap og avstand.
Et langt vennskap kan lett føre til kjærlighet for enten begge parter eller bare en av dem.
Det er derfor viktig å være åpne for hverandre. Avstand kan ofte bli et problem i slike forhold, og savnet kommer raskt innpå.
Avsluttning:
Jeg har egentlig ganske blandede følelser når det gjelder denne novellen.
Den har gode temaer og er skrevet på en god måte, men på en måte ganske vanskelig å forstå til tider. Man må lese en god del mellom linjene for å få en bedre forståelse av hva forfatteren mener.
Novellen var ellers veldig bra og hadde absolutt et godt tema!
